Bør du klage på resultatet i anbudskonkurransen – og hvordan?

Klage på avgjørelse - anbud

Klage på resultat i anbudskonkurranse

Norge har ingen tilsynsmyndighet som kontrollerer om oppdragsgiver overholder anskaffelsesreglene. I all hovedsak håndheves reglene ved at tilbyderne innklager oppdragsgiver til relevant klageorgan. Riksrevisjonen (staten) og revisjonen i kommunene og andre offentlige oppdragsgivere fører en viss kontroll med at kontrakter tildeles i overensstemmelse med regelverket. En klage bidrar til å sikre respekt for og overholdelse av anskaffelsesreglene. Over tid bidrar praksis i klagesaker til klargjøring og utvikling av regelverket. Praksis i klagesaker blir gjerne på et senere tidspunkt «kodifisert» som nye regler.

Dersom du klager, kan dette resultere i vinn-vinn: for klageren en ny mulighet til å vinne kontrakten, for oppdragsgiver en mulighet til å rette feil og velge det beste tilbudet. Men da må det klages før kontraktsinngåelse. Etter kontraktsinngåelse vil en klage normalt bare kunne gi tilbyderen grunnlag for å kreve erstatning. Oppdragsgiver vil også kunne ilegges andre sanksjoner, f.eks å kjenne kontrakten uten virkning eller å avkorte kontraktens løpetid, noe som vil kunne gi ny mulighet til konkurranse om anskaffelsen.

Det finnes flere klagemuligheter

Leverandøren/tilbyderen har flere klagemuligheter, i form av søksmål for de ordinære domstoler, ved klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) eller til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i Brussel. Klageorganene har sine ulike fordeler og ulemper. Videre kan du klage til oppdragsgiver.

Klage til KOFA kan fremsettes av enhver som har saklig interesse i få vurdert om det har skjedd en overtredelse av anskaffelsesregelverket. Dette gjelder både leverandører som har deltatt i en konkurranse om offentlige anskaffelser og leverandører som er avvist eller har fått tilbudet avvist. Potensielle deltakere vil også kunne være omfattet. I tillegg har organisasjoner selvstendig klagerett hvis de har sterk nok tilknytning til anskaffelsen slik at en saklig interesse kan sies å foreligge, f.eks bransjeorganisasjoner som representerer potensielle leverandører. Tilsvarende krav om rettslig interesse gjelder også ved søksmål for domstolene.

I tilfelle påstand om ulovlig direkte anskaffelse kreves ikke saklig klageinteresse for å kunne klage. Hvem som helst kan klage inn en ulovlig direkte anskaffelse til KOFA. Erfaring viser at både privatpersoner og organisasjoner, f.eks miljøorganisasjoner, benytter denne klagemuligheten.

Kort sjekkliste – bør du klage?

  1. Har oppdragsgiver kunngjort i henhold til kunngjøringsreglene?
  2. Kunne alle interesserte tilbydere få levert ut konkurransedokumentene og supplerende opplysninger på samme tid?
  3. Fikk alle samme frist for å levere inn tilbudet?
  4. Tok oppdragsgiver med et tilbud i evalueringen, selv om det ikke overholdt frister eller ikke oppfylte de absolutte krav i konkurransegrunnlaget?
  5. Hadde du mulighet for å finne ut av hvem som hadde levert tilbud i tillegg til deg selv?
  6. Ble alle tilbud evaluert på samme måte som beskrevet i konkurransegrunnlaget?
  7. Fikk alle lik tilgang til informasjon i den dialog vedrørende konkurransegrunnlaget og dets innhold?
  8. Fikk alle tilfredsstillende informasjon i begrunnelsen av valg av tilbud?
  9. Fikk alle potensielle tilbydere like vilkår, eller ble noen diskriminert eller favorisert?

Se nærmere om klageadgangen i Veileder til reglene om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften), kap 44.

Kilder: Regjeringen.no, Anskaffelser.no

Anbefalte lenker: