Hvorfor gjøre forretninger med det offentlige?

Å gjøre forretninger med det «offentlig» er annerledes enn handel med kunder i privat sektor. Det er en god idé å gjøre seg kjent med de spesielle forholdene som preger det offentlige før du bestemmer deg for å satse på salg og leveranse til det offentlige markedet.
«Det offentlige» består hovedsakelig av statlige enheter, statlige foretak, etater, fylkeskommuner og kommuner. I tillegg inngår desentraliserte enheter, deleide statlige enheter og organisasjoner mfl. Dette inkluderer dermed en rekke enheter som støtter seg på betegnelsen «offentlig».

Med «offentlig innkjøp» eller «offentlig anskaffelse» betyr det at det offentlige anskaffer varer eller tjenester, i hovedsak fra det private markedet. Ønsket om å handle med private selskaper (aktører) kan være på grunn av den økonomiske aspektet – de private selskapene kan som regel gjøre jobben rimeligere enn det offentlige – men det er også spørsmål om tilgjengelighet, kompetanse, innovasjon (nyskapning) og annet.

Når vi snakker om «offentlige kjøp» eller «offentlige anskaffelser», skiller disse kjøpene seg fra kjøp som ellers gjøres tilsvarende av private aktører i samfunnet. Dette er fordi offentlige anskaffelser er underlagt en rekke regler! Både norske regler og felles EU-direktiver. Selv om kjøp som gjøres av og mellom private aktører, er ikke disse tilsvarende lovregulerte som offentlige anskaffelser.

400 milliarder kroner årlig
Offentlig sektor er et stort marked. Årlig det offentlige varer og tjenester for ca. 400 milliarder kroner i Norge.  Kontraktene varier stort i omfang, så både små-, mellomstore og store bedrifter kan finne egnede konkurranser.
Offentlige myndigheter eller offentlige selskaper som etablerer og publiserer såkalte anbuds-konkurranser, er pliktig til å følge lovverket – Lov om offentlige anskaffelser (LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) – før og etter de signerer en kontrakt med et eller flere private selskap. Det er ikke i henhold til lovverket bare å inngå en kontrakt med «noen» eller et selvvalgt privat selskap, når de ønsker en oppgave løst eller ønsker å kjøpe inn en eller flere varer. Det kan dermed være vanskelig å være offentlig innkjøper. Det er mange regler og bestemte prosedyrer og forhold seg til. Og omvendt, det offentlige kan dermed virke vanskelig å forholde seg til for en privat aktør.

Skattebetalernes penger
Veldig enkelt sagt, kan vi si at alle offentlige innkjøp gjøres med skattebetalernes penger. Dine og mine skattepenger. Reglene for offentlige innkjøp har som intensjon å sikre at innkjøpene er effektive, det vil si at skattebetalerne får mest mulig igjen. Samtidig er de prosessuelle krav i lovverket med på å sikre rettferdig konkurranse – faktisk til fordel for private bedrifter! Vi skal forklare hvorfor:

Offentlige myndigheter som «partnere»
Oppfatningen av offentlig myndighet er ofte som om det offentlige er en fast og lik størrelse. Men, det er å viktig å være klar over at det er like stor, om ikke større, forskjell på offentlige myndigheter og enheter som det er på private selskaper.

Forskjellene er størst når man sammenligner offentlige myndigheter på ulike nivåer – for eksempel, har fylkeskommuner helt andre kjerneoppgaver enn kommuner. Men det er også forskjeller innad på samme offentlige nivå. Ingen av kommunene i Norge har identiske måter å løse oppgaver på. Måten de har organisert seg på og de politiske føringer er dermed forskjellige.

Kunnskap = økt salg
Til tross for forskjellene, det er alltid mulig og skaffe seg KUNNSKAP om det offentlige er for en privat aktør. Dette kan derfor forstås slik at, har du en gang hatt en kommunal kunde er det langt enklere å sette inn i neste kommune situasjon, behov og ønsker. Det er dermed enklere for deg å oppnå nye salg til det offentlige. På den måten åpner det seg opp et helt nytt marked, når man blir leverandør til det offentlige!

Kilder: VerdiNor kons., NHO, Difi, mfl.