Bør du klage på resultatet i anbudskonkurransen – og hvordan?
Klage på resultat i anbudskonkurranse
Norge har ingen tilsynsmyndighet som kontrollerer om oppdragsgiver overholder anskaffelsesreglene. I all hovedsak håndheves reglene ved at tilbyderne innklager oppdragsgiver til relevant klageorgan. Riksrevisjonen (staten) og revisjonen i kommunene og andre offentlige oppdragsgivere fører en viss kontroll med at kontrakter tildeles i overensstemmelse med regelverket. En klage bidrar til å sikre respekt for og overholdelse av anskaffelsesreglene. Over tid bidrar praksis i klagesaker til klargjøring og utvikling av regelverket. Praksis i klagesaker blir gjerne på et senere tidspunkt «kodifisert» som nye regler.
Dersom du klager, kan dette resultere i vinn-vinn: for klageren en ny mulighet til å vinne kontrakten, for oppdragsgiver en mulighet til å rette feil og velge det beste tilbudet. Men da må det klages før kontraktsinngåelse. Etter kontraktsinngåelse vil en klage normalt bare kunne gi tilbyderen grunnlag for å kreve erstatning. Oppdragsgiver vil også kunne ilegges andre sanksjoner, f.eks å kjenne kontrakten uten virkning eller å avkorte kontraktens løpetid, noe som vil kunne gi ny mulighet til konkurranse om anskaffelsen.
Det finnes flere klagemuligheter
Leverandøren/tilbyderen har flere klagemuligheter, i form av søksmål for de ordinære domstoler, ved klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) eller til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i Brussel. Klageorganene har sine ulike fordeler og ulemper. Videre kan du klage til oppdragsgiver.
Klage til KOFA kan fremsettes av enhver som har saklig interesse i få vurdert om det har skjedd en overtredelse av anskaffelsesregelverket. Dette gjelder både leverandører som har deltatt i en konkurranse om offentlige anskaffelser og leverandører som er avvist eller har fått tilbudet avvist. Potensielle deltakere vil også kunne være omfattet. I tillegg har organisasjoner selvstendig klagerett hvis de har sterk nok tilknytning til anskaffelsen slik at en saklig interesse kan sies å foreligge, f.eks bransjeorganisasjoner som representerer potensielle leverandører. Tilsvarende krav om rettslig interesse gjelder også ved søksmål for domstolene.
I tilfelle påstand om ulovlig direkte anskaffelse kreves ikke saklig klageinteresse for å kunne klage. Hvem som helst kan klage inn en ulovlig direkte anskaffelse til KOFA. Erfaring viser at både privatpersoner og organisasjoner, f.eks miljøorganisasjoner, benytter denne klagemuligheten.
Kort sjekkliste – bør du klage?
- Har oppdragsgiver kunngjort i henhold til kunngjøringsreglene?
- Kunne alle interesserte tilbydere få levert ut konkurransedokumentene og supplerende opplysninger på samme tid?
- Fikk alle samme frist for å levere inn tilbudet?
- Tok oppdragsgiver med et tilbud i evalueringen, selv om det ikke overholdt frister eller ikke oppfylte de absolutte krav i konkurransegrunnlaget?
- Hadde du mulighet for å finne ut av hvem som hadde levert tilbud i tillegg til deg selv?
- Ble alle tilbud evaluert på samme måte som beskrevet i konkurransegrunnlaget?
- Fikk alle lik tilgang til informasjon i den dialog vedrørende konkurransegrunnlaget og dets innhold?
- Fikk alle tilfredsstillende informasjon i begrunnelsen av valg av tilbud?
- Fikk alle potensielle tilbydere like vilkår, eller ble noen diskriminert eller favorisert?
Kilder: Regjeringen.no, Anskaffelser.no